303 ♥ 2 Krønikebok 29-32

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

2 Krønikebok 29 2 Krønikebok 29 2 Krønikebok 29 2 Krønikebok 29
2 Krønikebok 30 2 Krønikebok 30 2 Krønikebok 30 2 Krønikebok 30
2 Krønikebok 31 2 Krønikebok 31 2 Krønikebok 31 2 Krønikebok 31
2 Krønikebok 32 2 Krønikebok 32 2 Krønikebok 32 2 Krønikebok 32

Utvalgt kommentar

Esekias

2 Krøn 29,1–11
Se 2. Kong. 18, 1–2.

Hva den ugudelige Akas hadde revet ned, satte hans gudfryktige sønn Esekias seg fore å bygge opp. (Esekias er gresk, på hebraisk heter han Hiskia.) Kongebøkene omhandler Esekias reformatoriske arbeid meget knapt, mens derimot hans kriger blir mer utførlig omtalt. I Krønikeboken er forholdet omvendt. Her behandles Esekias' reformasjon inngående.

Allerede straks etter sin tronbestigelse, åpner han atter templets dører som var blitt stengt av hans far Akas, (28, 24) v. 3. Deretter sammenkaller han prestene og levittene, v. 4, for å få disse med på gjenreisingsarbeidet. Først skal de hellige seg selv og deretter få all urenheten ut av helligdommen. Under Akas er templet blitt fylt med alle slags avgudsbilder, v. 5. Esekias holder en tale for prestene og levittene hvor han trekker fram fedrenes synder, v. 6–7. Dette er grunnen til all den ulykke som har rammet Juda, v. 8–9. Men nå har Esekias i sinne å "gjøre en pakt med Herren" for å avvende hans vrede, v. 10. Derfor må prestene vise seg ivrige og stå kongen bi i hans arbeid. V. 11.

2 Krøn 29,12–19
Det er levittene som nå viser seg særlig ivrige. Navnene på to representanter fra hver av de tre levittiske slekter blir nevnt som hovedmennene i arbeidet. Men også en del av prestene tok del. De gikk inn i Herrens hus og bar urenheten ut i forgården. Derfra bar levittene det videre til Kidronbekken.

I åtte dager helliget de først seg selv. Deretter tok renselsen av templet åtte dager. Hele arbeidet var ferdig på den 16. dag.

2 Krøn 29,20–24
Den neste dags morgen går Esekias sammen med byens høvdinger opp til Herrens hus for å ofre. Okser, vær og lam blir ofret som brennoffer, (3. Mos. 1) og geitebukker som syndoffer. (3. Mos. 4) På syndofferbukkenes hoder la kongen og folkets eldste sine hender for å overføre sine synder på offerdyrene. Deretter ble de slaktet, og blodet sprengt på alteret.

2 Krøn 29,25–28
Ofringene foregikk under musikk og sang. Rimeligvis er det en botssalme som da blir sunget. Det er de levittiske sangkor som synger salmen under ledsagelse av musikk, mens folket ligger bøyd til jorden.

2 Krøn 29,29–30
Da ofringen er ferdig, faller alle på kne, hvor etter man stemmer i en lovsang. Det er Davids og Asafs salmer som da synges. "Og de lovet ham med fryd og bøyde seg ned og tilbad." En hellig glede fyller alle.

2 Krøn 29,31–33
"Å fylle ens hånd" vil si å gi ham helliget offerkjøtt, hvorved han selv ble innvidd til å foreta ofringen. (2. Mos. 28, 41) Menigheten er således nå forberedt til å bringe Herren sine offergaver, og på kongens oppfordring kommer hver med sine ofre.

2 Krøn 29,34–36
I kong Akas tid hadde prestene falt dypt i avgudsdyrkelse. De hadde også nå vist minst iver i å hellige seg. Offerdyrenes antall ble for stort til at de prester som hadde fulgt kongens oppfordring (v. 5), rakk å slakte dem alle, og levittene måtte tre til å hjelpe dem.

Etter denne offerfest kom atter tjenesten i Herrens hus inn "i sin rette skikk". Esekias selv følte en hellig glede over det store som nå var skjedd.

Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente"
Lutherstiftelsens Forlag, 1946

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
2 Krønikebok 29
2 Krønikebok 30
2 Krønikebok 31
2 Krønikebok 32


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar